Kampen om hvalen

Det fangstes innenfor veldig trygge bærekraftige rammer, med en bestand på over 120.000 dyr, hvor årlige kvoterer settes etter anbefaling fra den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Hvalfangst er en gammel tradisjonsrik næringsvei i Norge.

Historikk

Vågehvalfangsten langs norskekysten er eldgammel. Hvalfangsten er nevnt i skriftlige kilder allerede på 800-tallet, og fangst av vågehval med harpuner var vanlig på 1200-tallet. En helt spesiell form for vågehvalfangst, som ikke synes å være beskrevet fra andre kanter av verden, foregikk enkelte steder på Vestlandet. Der ble vågehval stengt inne i våger (viker) og drept ved hjelp av bakterieinfiserte piler. Denne fangsten foregikk helt fram til vårt århundre.

Motoriseringen av fiskeflåten på 1920-tallet ga støtet til den moderne vågehvalfangsten. Da ble små fiskebåter rigget med harpunkanon i baugen. Etter hvert rigget en også til utstyr slik at hvalen kunne trekkes inn på tvers av dekket og deles opp der. Kjøtt og spekk ble lagret på is i lasterommet. Det ble innført krav til konsesjon i 1938, og på 50-tallet ble det innført andre restriksjoner, som maksimumsfangst per båt etc. Det kom også bestemmelser om at lisenshaverne skulle være fiskere som eide båtene, og selv deltok i fangsten. I 1976 ble det innført årlige maksimalkvoter.

Fram til 1984 ble det brukt harpuner uten sprengstoff (kaldharpun) i vågehvalfangsten. Men fra 1984 ble det innført sprengharpuner med pentritt. Disse var utviklet etter initiativ av norske myndigheter. Samtidig ble kaldharpunen forbudt. I årene som fulgte, ble det innført en rekke forbedringer på utstyr og fangstmetoder, og i dag er avlivingen i den norske vågehvalfangsten den mest kontrollerte og best registrerte avlivningsmetode for noe viltlevende dyr i verden.

Jakten

Fangst av vågehval er en slags snikjakt. Det hele foregår i et rolig tempo. Hvalfangerne venter på at hvalen skal komme på skuddhold, eller manøvrerer båten mot det stedet hvor den ventes å komme til overflaten neste gang. Skifter hvalen kurs, siger båten etter. Det brukes ikke sonar eller lignende instrumenter, da dette skremmer hvalen. Det skal et trenet øye til for å oppdage vågehvalen. Norge hele tiden vært en drivkraft og foregangsland for å utvikle fangst- og avlivingsmetodene. Resultatene viser at de metodene som brukes i den norske vågehvalfangsten i dag er langt bedre enn de metodene som brukes i annen storviltjakt. De fleste dyrene vil normalt miste bevisstheten eller dø momentant. Vel ti prosent av dyrene overlever imidlertid det første skuddet og må avlives med omskudd eller med rifleskudd. Det arbeides hele tiden med å redusere denne prosenten. (kilde: Eksportutvalget for fisk)

Vågehvalen

Hvalfangst har betydd mye for Norge i flere generasjoner. Hvalfangst er en del av Norges offisielle fiskeripolitikk og er tuftet på en bærekraftig høsting av vågehval. Vågehval er blitt fangstet siden middelalderen, og de helsemessige virkningene er kjent gjennom generasjoner. Vågehvalen er en vandrende art som tilbringer sommeren på høyere breddegrader helt opp til iskanten for å dra nytte av den rike næringstilgangen. Den tilbringer vinteren i sørlige deler av Nord-Atlanteren – mellom Gibraltarstredet i øst og Det karibiske hav i vest. Den krysser ikke ekvator. Vågehvalen er et pattedyr – den kan bli over 10 m lang og veie opp mot 10 tonn. Hvalen lever av plankton, krill og pelagiske fiskearter. For det norske kostholdet er den derfor en god kilde til de viktige Omega-3-fettsyrene.

Vågehvalene er utholdende, raske og effektive svømmere – når de er på vandring er de bare oppe i overflaten i noen få blåst. Dette sunne og aktive livsmønsteret gir grunnlag for flere helsefremmende produkter. Tidligere norsk forskning (Bjørkekjær og professor Berstad ved Haukeland sykehus) indikerer at hvalolje med sin unike fettsyresammensetning, er minst like god som og kan være overlegen fiskeolje og tran når det gjelder å forebygge/lindre muskel og skjelettplager. Det er tidligere dokumentert at hvalolje i salve/krem har gode resultat på personer med eksem. Akvatiske pattedyr som hval har et høyt innhold av imidazolrelaterte forbindelser som balenin og jern i muskelvev. Slike forbindelser har flere positive biologiske funksjoner. I tillegg inneholder det marine protein høye verdier av colagen.