Spis mer viltkjøtt fra havet

1. Kostholdfordeler

Hvalen er et pattedyr, og befinner seg derfor øverst på næringskjeden. Den lever hovedsakelig av planteplankton og krill og er derfor en god kilde til de viktige Omega-3-fettsyrene. Siden hvalen hele sitt liv lever adskilt fra menneskelige miljøer vil den ikke kunne inneholde farlige virus eller tarmbakterier som kan overføres gjennom annet kjøtt. All norsk fangst er dessuten sterkt regulert og i henhold til strenge bærekraftskriterier. Vi fangster faktisk bare på vågehvalen og tar ut bare en promille (SJEKK FAKTA !!) av bestanden forskerne anslår

2. Fett og kolesterol

En av vår tids største utfordringer er høyt kolesterol. Cellene i kroppen trenger en viss mengde fett, men for mye kolesterol er koblet til utvikling av åreforkalkning. Kolesterol kan deles inn i to grupper, LDL og HDL hvor sistnevnte er det gode kolesterolet.

Fett- og kolesterolinnholdet i blodet indikerer risiko for hjerte- og karsykdommer, og forskning har vist at det er fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterolet som er viktig. Konsumet av sjømat påvirker noen av disse risikofaktorene. De fleste studiene viser at et økt inntak av Omega-3-fettsyrene EPA og DHA, som bl.a. finnes i hvalkjøtt, ser ut til å øke innholdet av det gode kolesterolet og fører til et lavere innhold av triglyserider (fett) i blodet.

3. Ny standard

Ordet «hvalkjøtt» frembringer mange ulike assosiasjoner hos folk, ofte ut ifra alder og hvor man er bosatt. Mange nordmenn har vokst opp med hvalkjøtt fra den gang det var hvalstasjoner langs kysten. Her fikk vi tilgang på ferskt og godt kjøtt, mens andre steder i landet kunne hvalkjøtt være av dårligere kvalitet. Dette skyldes ofte dårlige lagringsmuligheter og lite kunnskap om behandlig av råvaren.

Kjøttet som leveres det norske markedet i dag er av førsteklasses kvalitet. Vi har en helt ny standard. Dette skyldes strenge krav til prosedyrer i hele verdikjeden fra fangst via produksjon og oppbevaring til distribusjon gjennom etablerte kjøle og fryse kjeder. Hvalfangstnæringen har i fellesskap etablert næringens egen kvalitetsstandard i tråd med krav og retningslinjer fra Mattilsynet.

4. Hjerte- og karsykdommer

Er du klar over at det var først tidlig på 1970-tallet at sammenhengen mellom sjømatkonsum og hjertesykdommer ble klarlagt? Svaret fant de hos grønlandske inuitter og den danske befolkningen.  Inuittene hadde en betydelig lavere dødelighet som følge av hjertesykdom enn danskene, og kolesterol- og fettinnhold i blodet var forskjellig.

Hvorfor så stor forskjell? De sies at en bliver hva man spiser. Inuittenes kost bestod hovedsakelig av fisk og marine pattedyr uten innhold av mettet fett, et høyt innhold av Omega-3-fettsyrer og mindre andel av Omega-6-fettsyrer. Disse studiene ble starten på en omfattende forskning på sammenhengen mellom sjømat og helse.Det meste av forskningen knyttet til sjømat og helse har fokusert på sammenhengen mellom hjerte- og karsykdommer og konsum og inntak av Omega-3-fettsyrer. En rekke studier de seneste årene har tydelig vist at konsumet av fisk, særlig fet, virker forebyggende mot enkelte hjerte- og karsykdommer. Det har spesielt vært fokusert på Omega-3 sin beskyttende virkning mot hjerteinfarkt.

Svært betryggende er det at den norske vitenskapskomitéen for mattrygghet er entydige når en gir råd. Som voksen i Norge i dag har en høy risiko for hjerte- og karsykdommer. Vitenskapskomiteen gir deg et enkelt klart og tydelig råd. Spis mer hvalkjøtt og fet fisk!